Hva innebærer egentlig de nåværende og de kommende reglene om universell utforming? Og hvordan jobber man med universell utforming i et webprosjekt?
Hva er universell utforming?
La oss starte med det grunnleggende først: Universell utforming (UU) av IKT handler om å utforme løsninger som kan brukes av alle – uavhengig av funksjonsnivå. Dette gjelder blant annet nettsider, nettbutikker, digitale tjenester og automater.
Universell utforming bidrar til bedre lesbarhet, intuitiv navigering, løsninger som fungerer med hjelpemidler, god kontrast og forståelig språk. Det gjelder med andre ord både design, tekst og kode.
– Reglene krever at nettløsninger skal oppfylle 35 av minstekravene i WCAG-standarden. Det gjelder for alle virksomheter som har nettsider eller automater rettet mot allmennheten. Det gjelder derfor de fleste virksomheter både i privat og offentlig sektor, sier Malin Rygg. Hun er tilsynsleder ved Tilsyn for universell utforming av IKT.
– For å få til en godt universelt utformet nettside kan du gjerne gjøre litt mer enn bare det som regelverket krever. I vårt veiledningsmateriell på uu.difi.no, har vi laget forslag til løsninger som møter kravene. Vi har også foreslått hva du kan gjøre i tillegg. Det handler ikke nødvendigvis om svært omfattende eller kostbare grep, sier Rygg. – På veiledningssidene finner du i tillegg et åpent e-læringskurs som kan brukes som oppslagsverk, først og fremst for nettredaktører og skribenter.
Hva gjelder i Norge?
WCAG-standarden står for Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) og er de europeiske reglene. I dag følger vi WCAG 2.0. i Norge WCAG 2.1, som skulle tre i kraft 1.juli 2020, er forsinket grunnet EFTA-prosessen. I hovedsak handler 2.1-standarden om synstolking av multimediainnhold (video), krav om tilgjengelighets-erklæring og tilbakemeldingsfunksjon og krav om universell utforming av nye intranett og ekstranett.
Øyvind Ellingsen er designansvarlig i Dekode. Han mener de nye kravene er en manifestasjon av god praksis fra forrige gang kravene ble revidert. – Jeg er stor tilhenger av 2.1-standarden, da dette gjør at vi får enda bedre nettsider som fungerer for alle.
Bevisst design og koding
– For oss i Dekode handler universell utforming mye om at det vi lager har god kvalitet. At vi er bevisste når vi designer, at vi møter kravene som gjelder og at vi koder riktig. Å ta snarveier gagner ingen, forteller Øyvind. Han er godt vant til å jobbe med kravene og lar seg inspirere når han designer etter regler og rammeverk. – Som designer har jeg som prinsipp at det jeg lager ikke skal være pynt, men funksjonelt. Og det skal funke for alle, ikke bare noen.
– For eksempel tar vi alltid høyde for å ha god kontrast i det overordnede designet, i tekst og menyer, slik at vi får den beste lesbarheten og navigeringen. I tillegg har vi også sjekklister vi går igjennom for å sikre at vi følger de lovpålagte kravene. Har vi dette i bakhodet når vi designer og utvikler en nettside holder vi oss automatisk innenfor mange av kravene til universell utforming.
Ulikt forhold til universell utforming
Da kravene om universell utforming kom i 2014, fikk det en del oppmerksomhet. – Nå er det ikke en nyhet lenger, men noe mange tar med seg allerede fra starten av et prosjekt. Eller noe som kunden (med rette) forventer at vi leverer. Andre kunder igjen bryr seg ikke, forteller Øyvind. – Da er det opp til oss å tilrettelegge og gjøre dem oppmerksomme på det. Dette gjelder også 2.1-standarden, som kanskje ikke så mange har fått med seg at vil komme.
– Det er fremdeles mange virksomheter og nettsteder som ikke tar tilstrekkelig høyde for kravene i regelverket, sier Malin Rygg. – Dette er noe vi erfarer i både statusmålinger og tilsyn. Brudd på kravene får først direkte konsekvenser for virksomheten, dersom brudd avdekkes under en kontroll av nettstedet. Hvis virksomheten ikke frivillig retter feilene, kan tilsynet ta i bruk pålegg om retting og tvangsmulkt for å sikre at feilene blir rettet opp.
Hvordan en kontroll foregår og bruken av reaksjoner kan du lese om i teksten Slik fører vi tilsyn.
Felles ansvar
Regelverket om universell utforming er noe både kunden og de som designer og utvikler en nettside må jobbe bevisst med. Det er også viktig at redaktører og innholdsprodusenter setter seg inn i reglene og vet hva som skal til for å skrive godt UU-tilpasset innhold.
– I Dekode lager vi nettsider i WordPress, gjerne med Gutenberg editoren, som gir mye frihet til redaktørene. Vårt mål er å gi redaktørene et verktøy som gjør det lettere å lage godt innhold på en riktig måte. Gjennom nettsiden vi lager ønsker vi spille våre kunder gode, også på universell utforming – slik at vi får de best mulige nettsider, avslutter Øyvind Ellingsen.
Malin Rygg mener at digitale prosjekter med fordel burde jobbe med universell utforming allerede ved oppstart, og ha det som et tydelig fokus gjennom hele prosjektet.
– Dette kan gjøres ved å sikre at kontrakten og kravspesifikasjonen har tydelige krav om universell utforming av produktet. Da blir resultatet ofte bedre, og virksomheten unngår å måtte gjøre tungvinte oppdateringer på et senere tidspunkt. Universell utforming er en prosess og bør også tas inn i redaksjonelle rutiner og i rutiner for feilretting, sier Malin Rygg. – Det er virksomheten som tilbyr informasjon og tjenester via nettstedet som har ansvaret for at det er universelt utformet, forteller tilsynsdirektøren.
Test selv – Er din side universelt utformet?
På nettsiden WAVE Web Accessibility Evaluation Tool kan du skrive inn adressen til din nettside. Du vil da få opp en evaluering av siden din i forhold til de europeiske reglene for universell utforming. Feil og mangler kommer opp som varlseselsskilt som du kan klikke deg videre inn på for å få forklaring.
Er det for eksempel feil på stilingen av overskrifter eller at det mangler alt-tekst på bilder er dette noe du enkelt kan rydde opp i selv. Er det større problemer, som at man ikke kan navigere med piltaster, menyen ikke er satt opp riktig eller det ikke er brukt riktig kontrast i designet, er dette noe du bør snakke med din nettside-leverandør om.
Når tilsynet i Digdir tester nettsider, brukes tilsynet egne testprosedyrer som bygger på en dokumentert tolkning av kravene i WCAG. Disse finner du på tilsynets nettsider om testprosedyrer.
Vi hjelper deg gjerne
Er det noe vi kan hjelpe deg eller din bedrift med? Ta gjerne kontakt, både når det gjelder å utvikle ny nettside eller rette opp i feil og mangler ved en gammel. Vår kreative leder Øyvind har 20 års erfaring med tilgjengelig og brukervennlig design. Vi har også flere i Dekode med bred kompetanse på universell utforming. Vi kan bistå med alle aspekter av UU.
Send oss en mail til [email protected] og forklar din problemstilling, så hjelper vi gjerne.